Tips til deg som skriver sangtekster på engelsk

Mange norsktalende musikere ønsker å skrive sangtekster på engelsk. Dette er ikke så rart. Vi har vokst opp med norsk, men vi har faktisk også ‘vokst opp med engelsk’. Fra den dagen vi blir født, strømmer pop-, rock- og jazzmusikk på engelsk ut mot oss fra diverse høyttalere. Når vi blir større ønsker vi å ‘bli som våre helter’, og dette innebærer selvsagt å ta opp i oss musikken deres, og språket de bruker i denne musikken.

I tillegg er det praktiske årsaker til at vi velger engelsk. Mange har internasjonale ambisjoner, og engelsk er i dag det nærmeste vi kommer et ‘verdensspråk’.

Men så er det da fremdeles slik at de fleste av oss behersker norsk adskillig bedre enn vi behersker engelsk (selv om vi kanskje får gode karakterer i videregående skole, eller studerer engelsk på universitetet). Dette gjør at når vi skriver sangtekster på engelsk, så er det en risiko for at disse tekstene blir ‘dårligere’, enn hvis vi hadde skrevet på norsk, og ‘dårligere’ enn tekstene til de som har engelsk som morsmål.

Det jeg har tenkt å gjøre i dette innlegget er først å si litt om når (og hvorfor) det kan være problematisk at tekstene blir ‘dårligere’, og videre vil jeg gi noen tips for hvordan man kan gå fram med å jobbe med engelsken når man skriver sangtekster.

1. Når (og hvorfor) blir ‘dårlig’ engelsk et problem?

‘Dårlig’ engelsk er ikke nødvendigvis alltid et problem. En viktig ting det kommer an på, er hvilket publikum man har sett for seg at man skal spille og synge for.

a) Jeg skal kun spille låtene mine i Norge

Hvis målet er å spille for et utelukkende norskspråklig publikum, så er det kanskje ikke så nødvendig å bekymre seg for engelsken. Likevel kan det være en idé å skrive seg bak øret at også nordmenn og -kvinner, gutter og jenter, blir stadig bedre i engelsk, noe som gjør at man godt kan få reaksjoner også fra et norskspråklig publikum hvis kvaliteten på de engelske tekstene blir for dårlig.

b) Jeg skal spille låtene mine i Norge, Europa, og utenfor Europa (f.eks. Japan)

Her gjelder litt det samme som under a) (hvis vi trekker fra Storbritannia og andre land der befolkningen har engelsk som morsmål). Det vil imidlertid være store forskjeller i språkferdighetsnivå mellom de forskjellige landene, slik at hvis det for eksempel er turné i Nederland det er snakk om, er det teoretisk sett nødvendig å ‘passe bedre på’ enn om man skal turnere i Italia eller Japan.

c) Jeg har ambisjoner om å slå igjennom i Storbritannia og/eller USA

Her blir det viktig å være klar over at vi språklig sett automatisk havner i en situasjon hvor vi konkurrerer med ‘eksperter’ (og at en utenlandsk aksent og ‘rare’ tekster kun unntaksvis blir opplevd som sjarmerende). Dette kan vi forberede oss på på to måter (som jeg kommer til å si mer om i punkt 2 nedenfor): Vi kan enten jobbe med å perfeksjonere engelsken vår (helst i samarbeid med en eller flere av disse ‘ekspertene’), eller vi kan ‘eksotisere’ tekstene. Dette siste er en måte å prøve å unngå å sette seg selv i en konkurransesituasjon på, gjennom å spille bevisst på det norske såvel som det engelske i både framføring og tekst (med andre ord, ta grep for å prøve å sikre seg at ens utenlandske aksent og ‘rare’ tekst faktisk blir opplevd som sjarmerende).

d) Jeg skal spille inn låtene mine på plate (her i Norge)

En låt som blir spilt på konsert er en der-og-da-greie hvor mange av detaljene forsvinner inn i de akustiske omgivelsene eller flyter forbi i øyeblikket, og man kan derfor ‘slippe unna’ med mye. På plate blir alt mye mer gjennomsiktig, i tillegg til at tekstene gjerne blir trykt på coveret for all ettertid. Derfor kan det være en god idé å jobbe seriøst med den engelske teksten, selv om man sikter seg inn mot et fortrinnsvis norskspråklig publikum. En annen god grunn til å jobbe med tekstene, er at en plate nå for tiden som regel også vil bli gjort tilgjengelig på nettet i en eller annen kanal. Dermed vil produktet også bli tilgjengelig for et globalt publikum, inkludert mennesker med engelsk som morsmål, og det skader jo ikke å optimalisere sine sjanser også overfor dette publikumet.

2. Tips til hvordan man kan jobbe med sangtekster på engelsk

Jeg har delt inn disse tipsene i to kategorier, én for hvis man velger å gå for ‘perfeksjonering’ (som man kan velge å gjøre i ulik grad, alt etter hvilket publikum man sikter seg inn mot), og én for hvis man velger å gå for ‘eksotisering’ (se ovenfor). Disse tipsene er ment som ‘hjelp til selvhjelp’. Etterpå sier jeg litt om det å jobbe med en konsulent, før jeg føyer til et ‘etterord’, hvor jeg tar opp spørsmålet om sangtekster er viktige nok til å bruke såpass mye tid og ressurser på. Til slutt summerer jeg opp de ulike tipsene i en liste.

a) Perfeksjonering

  • Grammatikk

Det grammatiske bør selvsagt være på plass hvis man ønsker å perfeksjonere. Det tar seg dårlig ut når teksten inneholder brølere av denne typen (de fleste eksemplene nedenfor er hentet fra teksten til Beautiful Song, Latvias bidrag til årets Melodi grand prix):

My father smiled when gave me my guitar (manglende pronomen (when he gave)) Recording song with Sir Paul McCartney (feil preposisjonsbruk (a song), eventuelt feil bruk av tall (songs), alt etter hva som er ment)

Det vi kan gjøre selv for å unngå slike feil, er følgende:

i. Bruke en god, oversiktlig grammatikkbok, og slå opp bruk av pronomen, preposisjoner og tall, osv. for å sjekke riktig bruk. Fordelen med dette er at ting blir utførlig forklart, så man lærer seg ting som kanskje sitter til senere.

ii. Eventuelt kan vi slå opp på nøkkelord i teksten (her: when, record) i en god engelsk-engelsk ordbok og finne lignende eksempler, som gir en pekepinn på hvordan en setning med dette ordet i skal ‘se ut’. For eksempel kan vi når vi slår opp på when finne setninger som when she went for breakfast, eller when he built the house, som begge indikerer at subjektet i setningen (her i form av et pronomen) må nevnes eksplisitt (she/he).

iii. Det kan også være en god idé å Google frasen. Hvis vi for eksempel Googler frasen «Recording song with» (nettopp slik, med hermetegn), så vil vi finne flere eksempler på bruk av denne, men hvis vi ser litt nøyere etter, så vil vi se at disse utelukkende befinner seg i overskrifter (på nyhetsartikler, ol.). Da bør vi bli mistenksomme. I dette tilfellet er det slik at kutting av ubestemt artikkel er en type forkortelsesmetode som kun brukes i gitte kontekster av engelskspråklige skribenter. Styr unna, med andre ord. Andre ganger vil vi ved bruk av denne metoden ikke finne noen, eller bare noen få treff. Dette betyr også i de fleste tilfeller at vi bør styre unna. Sist, men ikke minst, gjelder det å sjekke kilden. Er det faktisk snakk om en engelskspråklig kilde, eller er det snakk om en webside hvor andre har skrevet ‘feil’ engelsk?

iv. Ellers kan det være på sin plass å påpeke at ‘grammar check’ i Word eller lignende også kan være til en viss hjelp når man skriver sangtekster.

  • Idiomer og metaforer

I Latvia er den engelske språkferdigheten av ulike årsaker generelt lavere enn hos oss i Norge. Norske artister vil ikke nødvendigvis produsere så mange grammatiske feil. Likevel kan det ofte være problemer, for eksempel av idiomatisk art (på nivået der ord kobles sammen til typiske måter å si ting på), og når det gjelder metaforbruk (billedbruk).

Følgende utgjør et idiomatisk problem i Beautiful Song:

If this song became a big known hit

Hvis vi tenker oss et komma mellom big og known er det ikke her snakk om noen direkte grammatisk feil, men mer om at slik ville ikke en engelskspråklig person normalt uttrykt seg. Resultatet blir at forfatteren av teksten/artisten framstår som ikke helt kompetent. (Interessant nok, så fins det en side med ‘original lyrics‘ for Beautiful Song, som tydelig er en versjon av teksten, men som likevel er ganske ulik den artisten synger. Her brukes det mer korrekte uttrykket worldwide hit).

Når det gjelder idiomer, så vil jeg som hovedråd foreslå å Google frasen, som beskrevet ovenfor.

Når det gjelder metaforer, så er det oftere slik at vi ikke nødvendigvis kan snakke om direkte feil, verken grammatiske eller idiomatiske. Metaforer er bilder vi bruker for å beskrive noe, for å påkalle noen følelser hos de som hører/leser teksten (en sangtekst er ofte et eneste langt bilde på noe utenfor seg selv). Noen ganger ønsker vi å skape glede, andre ganger tristhet og sorg. Noen ganger ønsker vi også å sjokkere. Poenget her er at når vi lager slike bilder på vårt eget språk, så har vi oftest noenlunde god kontroll på hvilke følelser vi påkaller hos publikum. Når vi skriver på et språk som ikke er vårt eget, så har vi  ikke den samme kontrollen på hva morsmålsbrukerne av språket vil føle. Ordene og uttrykkene påkaller ikke så sterke følelser hos oss, som morsmålsord og -uttrykk gjør (en interessant artikkel om dette her), og dermed er det lett å anta at et morsmålspublikum har den samme distansen. Og det har de ikke. For å vise dette med et eksempel, så kan vi igjen ta en titt på Latvias bidrag, Beautiful Song, hvor innholdet i sangen – en dagboksaktig framstilling av MGP i fortid, nåtid og framtid (en (meget) fiktiv framtid hvor artisten har vunnet MGP) – kan sees som et bilde på hvor sterkt artisten ønsker å vinne MGP. Intensjonen framstår som lett humoristisk, men resultatet i forhold til et engelskkompetent publikum blir dessverre heller ufrivillig komisk (det vil si, man ler ikke med artisten, men av artisten):

I was born in (a?) distant 1980/The year the (that?) Irish Johnny Logan won/Now he’s old, you know, still kinda famous

Med mindre vi går ut fra at det her er snakk om kulturforskjeller – at det i Latvisk kultur er OK å ‘henge ut’ folk som gamle og avdanka i poptekster (noe jeg kanskje ikke tror?) – så vil jeg si at vi her muligens har foran oss et eksempel på manglende følelse for hva et engelskkompetent publikum vil føle eller oppleve når de hører og ser dette.

Tips til hvordan vi kan danne oss et bilde av hvordan et morsmålspublikum vil oppleve noe en selv har skrevet:

v. ‘Oversettelsesmetoden‘: Forsøk å oversette det du har skrevet på engelsk til norsk, og se hvordan du opplever det (du vil oppleve det du har skrevet sterkere). Frasen vil sannsynligvis ikke lenger passe rytmisk til musikken, men prøv å overse dette, og fokusér på det innholdsmessige. Ville du vært komfortabel med å synge ‘nå er Johnny Logan gammel, vet du, og fremdeles berømt på en måte’? Hvis svaret er nei (vel vitende om at det er sannsynlig at Johnny Logan selv vil komme til å få høre sangen . . .), så er det nok lurt å prøve å skrive det hele om. Hvis svaret er ‘ja, jeg ønsker faktisk å ‘røske litt opp i publikum (og Johnny Logan)’, og er eventuelt villig til å risikere latter av feil type’, da er det selvsagt bare å kjøre på. Poenget her er ikke å kvele den kunstneriske friheten, men å skaffe seg en viss grad av kontroll over det man kommuniserer.

vi. Oversettelsesmetoden kan eventuelt brukes sammen med en annen teknikk – det omvendte tankeeksperiment: Forestill deg en engelskspråklig (eller annen ikke-norskspråklig) artist forsøke seg på å synge teksten til deg på norsk (med sterk inderlighet i stemmen, og aldri så lite utelandsk aksent). Hvordan ville du opplevd dette?

b) Eksotisering

Alternativet til perfeksjonering av engelsken, er eksotisering av det språklige i sanger. Med begrepet eksotisering mener jeg måter å bruke (deler av) sin opphavelige kultur og sitt opphavelige språk på, samtidig som man internasjonaliserer produktet på ulike måter (for eksempel ved delvis bruk av engelsk). Slik kan man skape en unik identitet for artisten og produktet, i tillegg til at man unngår en for direkte sammenligning med ‘engelskekspertene’ (morsmålsbrukerne).

Når det gjelder uttale er eksotisering blitt brukt med stort hell av den islandske artisten Bjørk, som lar de islandske fonemene sprenge seg vei gjennom engelsken som TNT gjennom skrukkete berg.

På tekstplanet kan det handle om disse tingene:

vii. Litt som hos Bjørk på uttaleplanet, så kan vi kanskje tenke oss en fornorsket skriftlig engelsk, hvor vi i utgangspunktet holder oss til engelsk, samtidig som vi bevisst bruker fornorsket grammatikk og fornorskede idiomer. Det at det sannsynligvis ikke finnes særlig mange eksempler på de som har lykkes med dette har kanskje å gjøre med at mens det er stor variasjon i talemålet i alle språk, så er det adskillig mindre variasjon i skriftspråket, slik at når noen kommer og vil ‘tøyse’ med skriftnormene, så er det større sjanse for at dette rett og slett bare vil bli oppfattet som feil og som estetisk skjemmende.

viii. Man kan blande morsmål og engelsk (lage flerspråklige tekster). Dette fenomenet kan observeres for eksempel i ikke-amerikansk rap/hip hop (dette eksemplet fra italienske Matt Manent er kanskje ikke et spesielt typisk, men er like fullt relevant og interessant i denne sammenhengen). Det blir også ofte hørt i K-pop, popmusikk fra Sør-Korea som har oppnådd stor popularitet, også i engelsktalende land som USA (sjekk for eksempel gruppa Girls’ Generation). Flerspråklige tekster er også tradisjonelt sterkt representert i Melodi grand prix-sammenheng. Fra årets låtflora kan nevnes det franske bidraget Echo, og de russiske bestemødrene med låta Party for Everybody. Dette handler nok også i stor grad om å parre en opprinnelig identitet med internasjonalisering.

ix. En kanskje enda sterkere form for eksotisering handler rett og slett om å gå en stor omvei utenom engelsk, ved å lage et helt nytt språk, som er ‘internasjonalt’ på den måten at det ikke tilhører noen nasjon, og på den måten at ordene i det ikke har noen mening (som bare noen få ville hatt privilegiet av å forstå). Dette gjøres for eksempel av den kinesiske artisten Sa Ding Ding, og av den islandske artisten Sigur Rós.

Når de blir brukt på en smart måte av talentfulle mennesker, er slike grep som de som er beskrevet her fremdeles forholdsvis virksomme i kampen om oppmerksomheten, siden eksotisering enda ikke bedrives av en stor mengde artister (iallfall ikke vestlige artister). Ettersom kulturer og språk bringes i stadig nærmere kontakt med hverandre vil dette imidlertid kunne bli et mer utbredt fenomen.

c) Jobb med en konsulent

Enten man jobber med å perfeksjonere eller eksotisere, bør det å jobbe med en språkkonsulent være obligatorisk hvis man vil ta materialet sitt inn i studio, og spesielt, selvsagt, hvis man jobber konkret og seriøst opp mot lansering i ett eller flere engelskspråklige land.

  • Hvem bør konsulenten være?

Mange tekstskribenter/singer-songwriters bruker ‘uformelle konsulenter’ i prosessen – det vil si, vi spør en norsktalende venn vi vet er god i engelsk, eller vi spør en mer eller mindre tilfeldig engelsktalende person vi kjenner. Her lurer det noen farer:

– en ubetalt, ikke-profesjonell konsulent vil sannsynligvis ikke investere like mye i prosessen som en profesjonell aktør. Kanskje syns de oppgaven blir for vanskelig, og ‘hopper over’ de partiene der de er mest i tvil (de har jo uansett ikke betalt for å gjøre dette . . . ). Kanskje syns de det blir ubehagelig å si fra om ting de syns skurrer, og prøver å glatte over mest mulig for å beholde vennskapet med deg.

– en uformell konsulent som ikke har engelsk som morsmål vil sannsynligvis være like usikker i sin bedømmelse av korrekthet og emosjonell effekt av teksten som du selv.

– en uformell konsulent som har engelsk som morsmål har ikke nødvendigvis kompetanse til å analysere og beskrive språklige fenomener og å formidle problemer i teksten på en måte som gjør det tydelig for deg hvordan teksten bør endres.

Det det er behov for, er en profesjonell språkkonsulent med følgende egenskaper: a) Godt kjennskap til både norsk og engelsk (gjerne en helt tospråklig person, alternativt kan man tenke seg et tospann hvor begge kjenner begge språk godt, men har hvert sitt språk som morsmål); b) Ekspertise i analyse av språklige fenomener; c) Ekspertise i å formidle hva som er problemet med en tekst, og hva som kan gjøres for å forbedre den.

  • Hva bør han/hun bidra med?

Vedkommende bør ideelt være med fra teksten begynner å bli til. Det å bringe noen inn tidlig i prosessen kan spare en for den tunge jobben det kan være å endre på en tekst som allerede er ‘godt innsunget’. Han/hun er også selvskreven i studio, hvor vedkommende også bør gi råd i forhold til uttale, mm.

En profesjonell konsulent som skal jobbe grundig med en artist om disse tingene, vil koste penger, og det hele vil selvsagt ta ekstra tid. Både selvstendige artister og plateselskap vil dermed gjerne være i tvil om dette er vel anvendte ressurser, spesielt siden tekstene i popmusikk generelt ikke blir sett på som særlig viktige . . .

3. Etterord: Er poptekster (på engelsk) egentlig viktige?

Det er sannsynligvis helt riktig observert at tekstene i mye av popmusikken har en underordnet rolle i lytteopplevelsen. Dette er kanskje enda mer tilfelle i land hvor mesteparten av de tekstene vi utsettes for er på språk vi ikke forstår helt og fullt. Men dette betyr ikke nødvendigvis at teksten ikke er viktig. Generelt tror jeg det går an å si at en poptekst fungerer best når vi ikke legger merke til den. En tekst som ligger innafor normen (en tekst som er på et korrekt språk, bruker ‘de riktige’ klisjeene, handler om ‘det den skal handle om’, og er ‘akkurat passe’ kreativ) er en slik tekst. Når teksten avviker fra denne normen, begynner vi å legge merke til den. Innafor mainstream popmusikk blir teksten da et forstyrrende element; en flue i suppa.

I litt mer tekstentrerte sjangere i utkanten av pop-feltet (singer-songwriter, indie, etc.) er det mer åpent for eksperimentell tekstutforming, men her vil vel også de fleste være enige om at vi går inn i et område der teksten blir viktig, og dermed definitivt bør jobbes med. Enten bør engelsken komme seg godt ‘på plass’, eller man bør ta strategiske avgjørelser om å være språklig eksperimentell, og få hjelp til å forstå hva man kommuniserer når man benytter seg av ulike eksperimentelle grep (f.eks. eksotisering).

4. Oppsummering av tips

  • Bruke grammatikkbok
  • Bruke ordbok (‘herme’ eksempelsetninger)
  • Google fraser for å finne ut om de anvendes på engelskspråklige websider
  • Bruke ‘grammar check’ i Word
  • Bruke oversettelsesmetoden for å teste det følelsesmessige innholdet i metaforer
  • Bruke ‘det omvendte tankeeksperiment’ (hva om en artist hadde sunget dette til meg på mitt språk?)
  • Bruke fornorsket skriftlig engelsk?
  • Lage flerspråklige tekster?
  • Lage ditt eget (nonsens-)språk?
  • Leie inn en (eller flere) profesjonell(e) språkkonsulent(er)
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Valg av sangspråk og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s