Det går godt an å vinne Grand Prix med dårlig engelsk

Det går godt an å vinne Grand Prix med dårlig engelsk. Dette kan forklare mye. For eksempel så kan det forklare hvorfor det legges få eller ingen ressurser inn i å kvalitetssikre engelsken i tekst og uttale, mens intet er spart på når det gjelder å sikre at ikke et beinpar trår feil i koreografien, at ikke en extension når kortere enn nest nederste ribbein, og at kjolen ikke når en millimeter for langt nedenfor rumpa.

Et eksempel på at det går an å vinne Grand Prix med dårlig engelsk, er tyske Lena Meyer-Landrut, som vant med låta Satellite i Oslo i 2010. Til tross for at teksten til låta inneholdt merkverdigheter som ‘I even painted my toenails for you/I did it just the other day’, og uttalen minnet mest om et språklig stevnemøte mellom en pre-Higgins Eliza Doolittle og Angela Merkel, så vrikket hun seg effektivt inn i Europas hjerter i sin lille sorte, og mange husker nok fremdeles det Joker-aktige smilet på de emo-fargede leppene.

Teksten til side (det er ikke egentlig noe rent grammatisk å utsette på den), så kan det forsåvidt godt tenkes at det sterkt ikke-helt-standard-britiske ‘anstrøket’ i Meyer-Landruts engelsk oste av autentisitet for europas (ikke-britiske) ungdom. Iallfall synes ikke uttalen å utgjøre noen hemsko for hjemmepublikumet, som trykket Landrut til sitt hjerte og sørget for at Satellite og debutplata My Cassette Player oppnådde førsteplass på hitlista og over 500,000 solgte album.

Her i Norge – og forøvrig i Europa – kan det vel synes om om interessen dabbet forholdsvis fort av. Dette kan vel ha flere årsaker; de fleste Eurovision-hits er jo av typen døgnfluer og vil uansett bare flakse ørlite med vingene før de dratter til jorden og dør. Men det er likevel interessant å spekulere i om engelsken kan være med og spille en rolle når det gjelder mottakelsen av slike sanger i Norge.

Norge, sammen med de øvrige skandinaviske landene, ligger i europatoppen når det gjelder grad av språkferdighet i engelsk. Gjør dette oss mer kresne når vi lytter til musikk – selv popmusikk der tekstene angivelig ikke er særlig viktige? Gjør det at når tyskerne hører noe som er til forveksling likt noe grasrotautentisk britisk, så hører vi et litt småkomisk forsøk på å høres ut som noe Meyer-Landrut så åpenbart ikke er? Følgende sitat fra en anmeldelse av plata i Dagbladet kan tyde på det:

«Skulle noen henge seg opp i noe negativt ved Hannover-jenta, så må det kanskje være den eiendommelige engelskuttalen, som Turboneger-bassist og «Trygdekontoret»-boss Thomas Seltzer presist og passe spydig døpte om til Schwarzwald-cockney i sosiale medier i går».

Der Lena Meyer-Landrut er et eksempel på at man kan vinne Grand Prix med dårlig engelsk, er årets vinner, svenske Loreen, et eksempel på at man også kan vinne Grand Prix med god engelsk. Teksten er sjangerkorrekt i tema og utforming, den er elegant uten å bli pompøs, og den inneholder sofistikert språklek (u-u-u-u-u-up, med referanse til Rihanna og landeplagen Umbrella-ella-ella-eh-eh-eh-eh-eh?). Loreens uttale går i retning det perfeksjonerende heller enn det eksotiserende, og hun vil for de fleste høres ut som en mer eller mindre vaskeekte anglo-amerikansk artist (selv om det fins små, avslørende detaljer, som for eksempel i uttalen av r etter vokaler (i ord som for eksempel door og higher). Selv i de variantene av engelsk hvor man vanligvis uttaler alle r-ene, som for eksempel (de fleste typer av) amerikansk engelsk, som er den varianten det høres ut som Loreen sikter seg inn mot, vil man i visse kontekster droppe r-en. Et ord sunget på slutten av en frase med r til slutt (som door), vil vanligvis miste r-en. Spesielt, faktisk, ord som nettopp door, som har en ‘dyp’, bakre vokal i seg. Her uttaler Loreen likevel r-en, mens hun dropper den i sist-i-frasen-ordet higher).

Andre av årets deltakere hadde kanskje ikke like vellykket bruk av engelsk. Et interessant eksempel her er Tyrkia, hvor det for undertegnede under finalen lenge forble uklart hvilket språk det ble sunget på. En tekstsjekk på Internett avslørte at språket var engelsk, og jeg og mitt selskap kunne kose oss med:

«Hop on to my ship baby I’ll make you fly
you love me and you know that baby don’t you lie
like me like I like you and say naninaninaninanina»

Perler som denne hindret overhodet ikke Tyrkia i å havne på 7. plass. Naturlig nok, kanskje, siden deltakende land hvor befolkningens språkferdighet er høy nok til at man bryr seg om slikt, eller land hvor befolkningen har morsmålskompetanse, er tallmessig underlegne i konkurransen. Ellers så spiller jo selvsagt en mengde andre faktorer også inn, slik som musikken (det skulle jo bare mangle), kvaliteten på vokalprestasjonen, et godt show, og poenggivernes brennende ønske om fortsatt fredfullt naboskap.

Vi må også nevne de gode forsøkene på å skaffe seg både i pose og sekk, nemlig hybridene – sangene der morsmålet ble brukt med innslag av engelsk (eller vice versa), i et forsøk på å kombinere en hjemlig identitet med internasjonalisering. Etter min forsøksvise matematikk gjaldt dette i år ca. fire av de ialt 26 bidragene. Frankrike var ett av dem. Linda Eide, som i år deltok i panelet som kommenterte alle låtene på norsk TV i forkant av finalene uttalte om Frankrikes bidrag at fransken var utrolig kul, og derfor ble det så skuffende når engelsken kom, for da ble det mulig å skjønne hva sangen handlet om . . .

Seks land, Serbia, Makedonia, Spania, Estland, Bosnia & Herzegovina og Albania, hadde i år valgt å la artistene synge på sitt eget språk. Et av disse landene – Serbia – havnet helt oppe på 3. plass. Vi kan altså trygt konkludere med at suksess i Grand Prix i 2012 sannsynligvis har hatt lite med språkvalg å gjøre. Dette er i seg selv umåtelig interessant, men det blir viktig å ikke forveksle dette med et bevis på at språkvalg (og språkkvalitet) i sangtekster ikke er viktig i andre kontekster. I tillegg så bør det kanskje også finnes et liv utenfor Eurovision for gode sanger og gode artister. Spørsmålet da er er om man lykkes best på serbisk eller tyrkisk engelsk?

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Valg av sangspråk og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s